....av forskjellige årsaker,
har det forekommet en del reising mellom Øygardsgrend og Ungarn. Og, nå er vi på tur igjen. Denne gangen foregår reisen på fire hjul (det er ikke første gang) Noen mil og sluke, joda, men denne gangen taes tiden til hjelp,...her er ingen tid og forholde seg til, og det er intet behov for å være "i tide" noe sted.
Vel, helt uten mål og mening var det ikke. Kanalene i Europa har vekket en del interesse, og noe litteratur har blitt fortært.
Inntil for nylig trudde man at sluser var det eneste farbare for å forsere en høydeforskjell, men det var det altså ikke. Dermed ble det altså et mål underveis på denne turen, Niederfinow, et lite sted NordØst av Berlin. Der har de noe som kalles et Shiffshebewerk.
Som en kan få et inntrykk av på bildene, så er det her snakk om ganske solide dimensjoner, og dette ble konstruert,.."den gang da"..det vil si påbegynt ca 1928 og avsluttet ca 1933.
For å forenkle det til det ytterste, så er det rett og slett et kjempe-trau som lekterne og/eller båtene seiler inn i, og så blir de heist opp eller senket ned 36 meter til neste kanalnivå, for så og fortsette videre.
Legger ved en link til de som måtte være interessert i litt mer informasjon.
Her er en ganske betydelig mengde "gods" av forskjellig type som fraktes mellom Polen og Tyskland på denne kanalen.
At de nå er i gang å bygge en ny"skipsheis" forteller litt om viktigheten av denne transport åren. I løpet av en 75 års periode har det blitt fraktet 160 millioner tonn gjennom dette annlegget, og de har hatt ca 765.500 passeringer.
Det nye heveverket er konstruert for å kunne håndtere 4,4 millioner tonn i året.
Jada jada, så ble det vel kanskje litt tørt og informativt dette da, men av og til blir en liksom litt revet med.... og det kunne jo tenkes at en selv en dag tøffet inn i dette "trauet" for å heves eller senkes til neste nivå,....skjønt 36 meter er ganske mye for en som stadig er på utkikk etter lave dørstokker.....
Etter å ha opplevd og fordøyd en del tunge inntrykk, bokstavelig talt, var det nesten en befrielse å treffe en gjeng med lettvektere,... også bokstavelig talt.
jeg fikk lov å ta noen bilder, og dermed var det gjort. Denne mopedens historie var ikke til å komme unna, og engasjementet og kjærligheten til disse mirakuløse fremkomstmidler var ekte og dyptfølte. Det hjalp veldig å fortelle at vi har en modernisert utgave, trehjuling som lyder navnet Albatros, og at jeg neeesten hadde kjøpt en slik en gang. Jeg er nå assosiert medlem av den Tyske Simpson-klubben.....
....mon tro hvor medlemsskapet lokker neste gang....
