.....   ut på tur, ikke grinete i det hele tatt. Og det burde det da heller ikke være noen grunn til.
Tidlig om morgenen, Veeldig tidlig, kl 03, forlot vi "dalstrøka innafor", i snødrev. Snødrevet forandret seg til silregn, og ved ankomst Sandefjord fergeterminal hadde silregnet forandret seg til beint fram ,... Møkkavær.
Ved ankomst Strømstad hadde situasjonen forandret seg, og solen og været formelig smilte. Etter en oppfriskende kopp kaffe hos gode venner i Strømstad, fortsatte ferden mot Trelleborg og fergen til forlokkende Europa.

Ja det var i alle fall dagens plan. 
Planlegg ALDRI.....
Etter påvirkning fra nære venner med elendig sans for still og kvalitet, hadde jeg blitt eier av en bil med "hjerne",.....elektronisk.
Hjernen vet alt, og overvåker og kontrollerer alt og alle. Ved oppstart lyser dashbordet veloppdragent og instruktivt, og man er beroliget over at hjernen er på jobb og borger for en bekymringsfri ferd.
Etter en drøy time var ikke lenger Adam i Paradiset. Her var grunn til å tro at det var oppstått seriøse hjerneblødniger. Det som tidligere var et mørklagt og beroligende dashbord, hadde nå forvandlet seg til et hylende lys-orgel som blinket "game over" i alle hjørner. Dette vidunder av en bil gikk til "nød-modus" og haltet inn på en rasteplass med alt tilgjengelig lys, blinkende som en nyttårsaften.

Man er da NAF-medlem !!!!, og selv om lang fremskreden alder skulle tilsi noe annet, ..... jeg hadde NAF-æpp´n på mobilen. Den ringte NAF utenfra, og en glad stemme forkynte at mine bekymringer var over, ... bare jeg fortalte hvor jeg var. Vel forberedt som jeg var, hadde jeg lest av koordinatene fra GPS´n, og oppga posisjonen. Etter en kort pause sier stemmen fra NAF : I følge posisjonen din, burde vi sende redningsskøyta fra Lysekil, men vi tror vel kanskje at du har andre referanser, som f. eks et skilt i nærheten????.......  bergningsbil var underveis.
Aldeles fantastisk service, etter 20 min. ringte tlf. og fortalte at hjelp ankom om 10 min.
Så kunne denne solskinnshistorien sluttet her, men akk nei, den skinner videre.
Bergningsbilen kom. Ut av bergningsbilen kom en ..... nei, det blir helt feil. Ut fra bergningsbilen  steg en ung, høy og slank dame med langt , ravnsvart hår, med en selvfølgelig eleganse som om hun steg rett ut fra forsiden på et motemagasin. Ganske kjapt skjønte jeg at for fremtiden kom til å ha sterkt behov for bilbergning i Sverige..
"Modellen" ba om nøklene til bilen og manøvrerte den skadeskutte ombord på bergningsbilen.
Hun kjørte meg til et Mercedes verksted i Gøteborg og losset meg der, og forsvant ut av historien som en lys opplevelse i en heller mørk situasjon.
Dette verkstedet kunne ikke bidra med "øyeblikkelig hjelp", men kontaktet et annet verksted som hadde tid og anledning... 
Ny bergningsbil ble rekvirert fra samme firma som det første. Nå var jo standarden satt når det gjaldt deres sjåfører, og forventningene var ikke ubetydelige når bilen svingte inn gjennom porten.
Sjelden har en nedtur vært mer nedtur. Ut fra bilen rullet en liten pelsball med grå hestehale og brun rullings-sneip i munnviken. Like effektiv som han var blid og rund, var bilpasienten kjapt oppe på bergningsbilen igjen.Vi begynte vår ferd mot "hospitalet" i rushtrafikk i Gøteborg. Da taler min nye bergnings venn. "Jag hoppas vi kommer enda fram"... Dette var IKKE et tema jeg satte pris på. Jeg spurte hvorfor, for dette var jo en ganske så ny bil. Jo, forklarte min nye berningsmann, den har jo en elektronisk hjerne, og den har ganske hyppige hjerneblødninger......    Her var det noe som virket kjent....
Etter det fjerde stoppet(som forøvrig skjedde i en rundkjøring) satt jeg ganske dypt i setet og var lite synlig for tutende medtrafikanter. Saken var nemlig den at denne fantastiske hjernen måtte hvile litt før den ble opplagt nok til å starte bilen og fortsette.
Vi kom fram, men først etter at vi hadde rekvirert en bergningsbil som kunne berge bergningsbilen som berget min bil. Hrrmmm vi er ikke helt ferdig ennå, for vi måtte jo få startet min bergningsbil for å få min bergede bil ned fra bergningsbilen.....

Jeg sov godt den natten, i sann forvissning om at jeg hadde blitt grundig berget.....

....noen,...er mer glad i Mercedes enn andre....

og nå hadde "noen" en -77 mod 300 D som trengte en "facelift"....

Sanering og rehabilitering burde være  kjente begreper innen bygg /anlegg, så "facelift" vil muligens være et lovende utgangspunkt i denne kjærlighetshistorien.

"Noen" er en kjær og nær nabo, og har vært det gjennom mange år. Forbindelsen har alltid vært meget god,...bortsett fra når temaet ..bil. berøres.

Gjentatte forsøk på å markedsføre Citroen 2CV som et fornuftig alternativ til perverst bilhold,..Mercedes,..har vært bortkastet tid. "Noen " har ikke naturlige antenner i forhold til stil og kvalitet!!

Siden man  etterhvert har forbindelser i fjernere strøk, som også bedriver en smule "facelift" av biler, satte vi opp en ekspedisjon for å facelifte dette hjertebarn av missforstått og perverst bilhold.

"Nesten strøken i utgangspunktet, bare noen små og ubetydelige justeringer for å sette kronen på verket".

Vi er her vitne til at det er en del begreper som også bør etterjusteres.

...vel vel..

....bare det holder til MellomEuropa.... og det gjorde det , og i godt mon.

Nå skal denne aldrene damen gjennom en "Facelift", så får vi se om hun får sin "automobile teenage" tilbake.

Her kunne denne historien fått en lykkelig ende med kjapp håndtering av arbeidsoppgaver og skinnende og polerte flater og fornøyde entusiaster. Den gang ei.  Ekspertise teamet i Ungarn fikk denne gangen en oppgave som var godt i overkant av håndterbart i deres målestokk.  Bobler i hjulbuen og småkrøllete skjermer lå innenfor kompetanse grensene og tidsrammene, men en heeel bil, .....

Bilen var nå på feriekoloni i Ungarn. Nye ideer om å finne ungdomskilden for gamle Mercedeser, surret og gikk på tomgang. 
Ikke uventet hadde "noen" aktivisert kontaktflaten sin, som må betraktes som betydelig, og resultatet var at "to raske menn" spente på seg før omtalte vrakpant-objekt og trakk Nordover som som en småfugl om våren.

Lenger Nord fantes "ungdomskilden" Han hadde et langt navn med overflod av konsonanter og et dårlig forhold til vokaler. Man bør ikke gjøre forsøk på uttale uten alkohol innabords. 

Kjappe forhandlinger tok plass, og avtale be inngått ved hjelp av heising på skuldre , hoderisting og intens nikking. "To raske menn" fordampet i hver sin retning og klenodiet etterlatt hos ungdomskilden.

"Noen tid" senere ble det rapportert at klenodiet var ferdigbehandlet, og undertegnede melde seg som særdeles interessert transportsjåfør. Man var ikke lite spent på resultatet av behandlingen ved "ungdomskilden"

Resultatet var særdeles bra !  Den gamle bil-sjel var gjenvunnet og hun smilte imot meg med sin nye blanke lakk og rene innbydende indre. Ungdomskilden hadde virket.

Det var en nytelse og sette seg bak rattet i dette lokomotiv av en bil, og kjøre hjem.

Temaet "perverst bilhold" har forøvrig av forskjellige årsaker, ikke vært berørt i den senere tid. Det er nok best at det forblir slik .....................