.....   ut på tur, ikke grinete i det hele tatt. Og det burde det da heller ikke være noen grunn til.
Tidlig om morgenen, Veeldig tidlig, kl 03, forlot vi "dalstrøka innafor", i snødrev. Snødrevet forandret seg til silregn, og ved ankomst Sandefjord fergeterminal hadde silregnet forandret seg til beint fram ,... Møkkavær.
Ved ankomst Strømstad hadde situasjonen forandret seg, og solen og været formelig smilte. Etter en oppfriskende kopp kaffe hos gode venner i Strømstad, fortsatte ferden mot Trelleborg og fergen til forlokkende Europa.

Ja det var i alle fall dagens plan. 
Planlegg ALDRI.....
Etter påvirkning fra nære venner med elendig sans for still og kvalitet, hadde jeg blitt eier av en bil med "hjerne",.....elektronisk.
Hjernen vet alt, og overvåker og kontrollerer alt og alle. Ved oppstart lyser dashbordet veloppdragent og instruktivt, og man er beroliget over at hjernen er på jobb og borger for en bekymringsfri ferd.
Etter en drøy time var ikke lenger Adam i Paradiset. Her var grunn til å tro at det var oppstått seriøse hjerneblødniger. Det som tidligere var et mørklagt og beroligende dashbord, hadde nå forvandlet seg til et hylende lys-orgel som blinket "game over" i alle hjørner. Dette vidunder av en bil gikk til "nød-modus" og haltet inn på en rasteplass med alt tilgjengelig lys, blinkende som en nyttårsaften.

Man er da NAF-medlem !!!!, og selv om lang fremskreden alder skulle tilsi noe annet, ..... jeg hadde NAF-æpp´n på mobilen. Den ringte NAF utenfra, og en glad stemme forkynte at mine bekymringer var over, ... bare jeg fortalte hvor jeg var. Vel forberedt som jeg var, hadde jeg lest av koordinatene fra GPS´n, og oppga posisjonen. Etter en kort pause sier stemmen fra NAF : I følge posisjonen din, burde vi sende redningsskøyta fra Lysekil, men vi tror vel kanskje at du har andre referanser, som f. eks et skilt i nærheten????.......  bergningsbil var underveis.
Aldeles fantastisk service, etter 20 min. ringte tlf. og fortalte at hjelp ankom om 10 min.
Så kunne denne solskinnshistorien sluttet her, men akk nei, den skinner videre.
Bergningsbilen kom. Ut av bergningsbilen kom en ..... nei, det blir helt feil. Ut fra bergningsbilen  steg en ung, høy og slank dame med langt , ravnsvart hår, med en selvfølgelig eleganse som om hun steg rett ut fra forsiden på et motemagasin. Ganske kjapt skjønte jeg at for fremtiden kom til å ha sterkt behov for bilbergning i Sverige..
"Modellen" ba om nøklene til bilen og manøvrerte den skadeskutte ombord på bergningsbilen.
Hun kjørte meg til et Mercedes verksted i Gøteborg og losset meg der, og forsvant ut av historien som en lys opplevelse i en heller mørk situasjon.
Dette verkstedet kunne ikke bidra med "øyeblikkelig hjelp", men kontaktet et annet verksted som hadde tid og anledning... 
Ny bergningsbil ble rekvirert fra samme firma som det første. Nå var jo standarden satt når det gjaldt deres sjåfører, og forventningene var ikke ubetydelige når bilen svingte inn gjennom porten.
Sjelden har en nedtur vært mer nedtur. Ut fra bilen rullet en liten pelsball med grå hestehale og brun rullings-sneip i munnviken. Like effektiv som han var blid og rund, var bilpasienten kjapt oppe på bergningsbilen igjen.Vi begynte vår ferd mot "hospitalet" i rushtrafikk i Gøteborg. Da taler min nye bergnings venn. "Jag hoppas vi kommer enda fram"... Dette var IKKE et tema jeg satte pris på. Jeg spurte hvorfor, for dette var jo en ganske så ny bil. Jo, forklarte min nye berningsmann, den har jo en elektronisk hjerne, og den har ganske hyppige hjerneblødninger......    Her var det noe som virket kjent....
Etter det fjerde stoppet(som forøvrig skjedde i en rundkjøring) satt jeg ganske dypt i setet og var lite synlig for tutende medtrafikanter. Saken var nemlig den at denne fantastiske hjernen måtte hvile litt før den ble opplagt nok til å starte bilen og fortsette.
Vi kom fram, men først etter at vi hadde rekvirert en bergningsbil som kunne berge bergningsbilen som berget min bil. Hrrmmm vi er ikke helt ferdig ennå, for vi måtte jo få startet min bergningsbil for å få min bergede bil ned fra bergningsbilen.....

Jeg sov godt den natten, i sann forvissning om at jeg hadde blitt grundig berget.....

....noen,...er mer glad i Mercedes enn andre....

og nå hadde "noen" en -77 mod 300 D som trengte en "facelift"....

Sanering og rehabilitering burde være  kjente begreper innen bygg /anlegg, så "facelift" vil muligens være et lovende utgangspunkt i denne kjærlighetshistorien.

"Noen" er en kjær og nær nabo, og har vært det gjennom mange år. Forbindelsen har alltid vært meget god,...bortsett fra når temaet ..bil. berøres.

Gjentatte forsøk på å markedsføre Citroen 2CV som et fornuftig alternativ til perverst bilhold,..Mercedes,..har vært bortkastet tid. "Noen " har ikke naturlige antenner i forhold til stil og kvalitet!!

Siden man  etterhvert har forbindelser i fjernere strøk, som også bedriver en smule "facelift" av biler, satte vi opp en ekspedisjon for å facelifte dette hjertebarn av missforstått og perverst bilhold.

"Nesten strøken i utgangspunktet, bare noen små og ubetydelige justeringer for å sette kronen på verket".

Vi er her vitne til at det er en del begreper som også bør etterjusteres.

...vel vel..

....bare det holder til MellomEuropa.... og det gjorde det , og i godt mon.

Nå skal denne aldrene damen gjennom en "Facelift", så får vi se om hun får sin "automobile teenage" tilbake.

Her kunne denne historien fått en lykkelig ende med kjapp håndtering av arbeidsoppgaver og skinnende og polerte flater og fornøyde entusiaster. Den gang ei.  Ekspertise teamet i Ungarn fikk denne gangen en oppgave som var godt i overkant av håndterbart i deres målestokk.  Bobler i hjulbuen og småkrøllete skjermer lå innenfor kompetanse grensene og tidsrammene, men en heeel bil, .....

Bilen var nå på feriekoloni i Ungarn. Nye ideer om å finne ungdomskilden for gamle Mercedeser, surret og gikk på tomgang. 
Ikke uventet hadde "noen" aktivisert kontaktflaten sin, som må betraktes som betydelig, og resultatet var at "to raske menn" spente på seg før omtalte vrakpant-objekt og trakk Nordover som som en småfugl om våren.

Lenger Nord fantes "ungdomskilden" Han hadde et langt navn med overflod av konsonanter og et dårlig forhold til vokaler. Man bør ikke gjøre forsøk på uttale uten alkohol innabords. 

Kjappe forhandlinger tok plass, og avtale be inngått ved hjelp av heising på skuldre , hoderisting og intens nikking. "To raske menn" fordampet i hver sin retning og klenodiet etterlatt hos ungdomskilden.

"Noen tid" senere ble det rapportert at klenodiet var ferdigbehandlet, og undertegnede melde seg som særdeles interessert transportsjåfør. Man var ikke lite spent på resultatet av behandlingen ved "ungdomskilden"

Resultatet var særdeles bra !  Den gamle bil-sjel var gjenvunnet og hun smilte imot meg med sin nye blanke lakk og rene innbydende indre. Ungdomskilden hadde virket.

Det var en nytelse og sette seg bak rattet i dette lokomotiv av en bil, og kjøre hjem.

Temaet "perverst bilhold" har forøvrig av forskjellige årsaker, ikke vært berørt i den senere tid. Det er nok best at det forblir slik .....................

....av forskjellige årsaker,

har det forekommet en del reising mellom Øygardsgrend og Ungarn. Og, nå er vi på tur igjen. Denne gangen foregår reisen på fire hjul (det er ikke første gang) Noen mil og sluke, joda, men denne gangen taes tiden til hjelp,...her er ingen tid og forholde seg til, og det er intet behov for å være "i tide" noe sted.

Vel, helt uten mål og mening var det ikke. Kanalene i Europa har vekket en del interesse, og noe litteratur har blitt fortært. 

Inntil for nylig trudde man at sluser var det eneste farbare for å forsere en høydeforskjell, men det var det altså ikke. Dermed ble det altså et mål underveis på denne turen, Niederfinow, et lite sted NordØst av Berlin. Der har de noe som kalles et Shiffshebewerk.

Som en kan få et inntrykk av på bildene, så er det her snakk om ganske solide dimensjoner, og dette ble konstruert,.."den gang da"..det vil si påbegynt ca 1928 og avsluttet ca 1933.

For å forenkle det til det ytterste, så er det rett og slett et kjempe-trau som lekterne og/eller båtene seiler inn i, og så blir de heist opp eller senket ned 36 meter til neste kanalnivå, for så og fortsette videre.

Legger ved en link til de som måtte være interessert i litt mer informasjon.

Her er en ganske betydelig mengde "gods" av forskjellig type som fraktes mellom Polen og Tyskland på denne kanalen.

At de nå er i gang å bygge en ny"skipsheis" forteller litt om viktigheten av denne transport åren. I løpet av en 75 års periode har det blitt fraktet 160 millioner tonn gjennom dette annlegget, og de har hatt ca 765.500 passeringer.

Det nye heveverket er konstruert for å kunne håndtere 4,4 millioner tonn i året.

Jada jada, så ble det vel kanskje litt tørt og informativt dette da, men av og til blir en liksom litt revet med.... og det kunne jo tenkes at  en selv en dag tøffet inn i dette "trauet" for å heves eller senkes til neste nivå,....skjønt 36 meter er ganske mye for en som stadig er på utkikk etter lave dørstokker.....

Etter å ha opplevd og fordøyd en del tunge inntrykk, bokstavelig talt, var det nesten en befrielse å treffe en gjeng med lettvektere,... også bokstavelig talt.

jeg fikk lov å ta noen bilder, og dermed var det gjort. Denne mopedens historie var ikke til å komme unna, og engasjementet og kjærligheten til disse mirakuløse fremkomstmidler var ekte og dyptfølte. Det hjalp veldig å fortelle at vi har en modernisert utgave, trehjuling som lyder navnet Albatros, og at jeg neeesten hadde kjøpt en slik en gang. Jeg er nå assosiert medlem av den Tyske Simpson-klubben.....

....mon tro hvor medlemsskapet lokker neste gang....

...kanskje  et alternativ ?

Etter en stund med forskjellige forsøk og innslag på "Facebook" , kom en vel til det stadiet at det innimellom kunne være morsomt å kunne formidle noe som var litt mer enn et kort inntrykk og en kjapp opplevelse.

Ikke det at det er nødvendig å være så ordrik, men det hender av og til at en har lyst til å bruke litt mer enn bare en tre - fire  linjer.

Derfor tenkte jeg at  jeg vil prøve meg på en litt utvidet beretning innimellom. Linken legger jeg nok ut på FB, så får de som ønsker det være med videre, og de som helst vil slippe kan enten la være og åpne linken, eller sende en beskjed om at "nok er nok"... :-), så sletter jeg de som ikke ønsker å være med.

Vel, nok om det. 

Som kjent er man en "varmekjær plante", så rim og sludd inspirerer til  hektisk aktivitet på nettsider som "Momondo", "GoToGate", "Ticket", osv. 

Tidligere har valget vært enkelt, siden det lå en Maritim fristerinne ved navn "Jacaranda", en lun liten seilbåt, i Finike i Tyrkia..

Nå er dette kapittelet avsluttet,  "Jacaranda" bestemte seg for en Tyrkisk kjæreste, og emigrerte til Amerikansk flagg.

Som sagt, et kapittel er avsluttet, og det er på tide å begynne å skrive på et nytt . Ideene ligger klare og venter, planene myldrer, men i mellomtiden tar vi noen små-ekspedisjoner.

Takk til de som har vært med på den forrige bloggen(e), og på FB, og velkommen ombord til neste kapittel..., for de som har lyst til det.....med hilsen fra...

Knut

som vanlig, på full fart ,... baklengs inn i framtiden...